Til døden skiller oss ad.

For en tid tilbake reiste jeg til Texas og intervjuet kvinner som giftet seg med dødsdømte. Her kan du lese reportasjen i sin fulle lengde. God lesing! Tekst og foto: Lise Dragland.

Forrige fredag giftet Alexandra Alexander seg i Polk County City Hall. Brudgommen selv var ikke tilstede. Alexandras datter, Larissa, var stand-in for ham i det Alexandra ga sitt løfte om evig troskap. Guy Alexander, hennes forlovede, sitter på dødsrekken og kan ikke forlate fengslet annet  enn for å bli henrettet.

Hver måned reiser flere titalls europeiske kvinner til Texas for å besøke dødsdømte i Livingstone. Mange er kun brevvenner med de innsatte. Andre reiser dit med romantiske formål. Det finnes ingen nøyaktige tall på hvor mange som gifter seg med dødsdømte. Men det regnes til å være omtrentlig 10- 20 hvert år. De fleste er ifølge Reuters fra Tyskland eller Skandinavia.

Bilde

(Bildet: Alexandra pynter seg til bryllupsbildene. Under selve vielsen fikk hun ikke møte sin ektemann.)

Klokken er halv åtte, og Alexandra eller Alex som hun selv sier, har vært oppe siden seks for å ordne seg for bryllupsbildene. De skal tas inne i fengslet. Hun bor sammen med datteren i et gjestehus som kun er for kjærester til dødsdømte. Alex fikser håret. Klemmer hårskum inn krøllene og buster det til. Hun har kommet hele veien fra Nederland for å endelig møte sin forlovede og gifte seg. Jetlaget sitter fortsatt i kroppen, og hun har ikke sovet skikkelig.

 Hvordan ble du kjent med Guy?
 – Vi skrev brev til hverandre. Jeg søkte på forskjellige nettsider for brevvenner. Og jeg lette etter en jeg kjente ”connection” med. Så fant jeg Guys annonse på nettsiden for dødsrekken. Det var ikke meningen at det skulle bli noe annet enn vennskap. Det var aldri noen romantiske følelser i bildet. I alle fall ikke i begynnelsen, sier Alex og smiler igjennom speilbildet. Hun trekker på seg en tynn sort og lilla bluse. Det er de samme klærne hun brukte på bryllupsdagen. Hånden glatter over en fold på blusen for å få den til å ligge rett. På vaskeservanten ligger brev hun skal sende til ektemannen senere. De har hjerteklistermerker og røde leppestiftmerker på seg.

Husker du hva Guy skrev om seg selv på siden?
– Ikke nå lenger. Men jeg husker bildet på nettsiden. Det var et gammelt bilde. Han så vennlig ut. Smilte. Spesielt øynene hans så snille ut. En uke senere lå et svar fra han på toppen av all posten. I brevet hadde jeg fortalt om mine fem barn, så Guy hadde klippet ut tegneserier fra aviser og limt inn i brevet til dem. Han vitset mye, sier Alex.

Bilde

(Bildet: Alexandra leser brevet med ekteskapsløftene Guy har skrevet til henne. Datteren Larissa skriver også til innsatte ved samme fengsel.)

Forholdet deres fungerer jo igjennom brev siden du bor i Nederland. Hva skriver dere om?
– I begynnelsen skrev vi om helt dagligdagse ting. Jeg fortalte om livet i Nederland. Om oppveksten og hva jeg gjør her hjemme. Han fortalte om livet før fengslet. Det er tungt å være på dødsrekken, så han forteller også alt om livet der inne: Om maten som er dårlig, klærne han ikke liker, og om hvordan de blir behandlet. Fengslet som behandler dem som dritt. Han skriver at jeg er hans solstråle i landet langt borte.

Alex leter frem en hårspray og holder det våte håret oppe for å få krøllene til å sitte. Sprayen går over håret flere ganger før hun setter den ned på vasken. Det er lett klamt i rommet fra dusjen i neste rom. Viften i taket går sakte rundt. Det er vegg til vegg-teppe på gulvet, men Alex står likevel  på en handduk. Hun er ikke spesielt glad i gjestehuset og synes at det er skittent og ikke noe hyggelig.

Bilde

(Bildet: En trailerpark fungerer som gjestehus for kvinner som besøker sine kjærester og ektemenn på dødsrekken. Den ligger nært fengslet og er av de få plassene besøkende kan bruke for å overnatte.)

Bilde

(Bildet: Gjestehuset ligger avsides til. Katter og løshunder kan høres i nærområdet. )

Så, hva var det med Guy som gjorde at du falt for han?

Alex er stille et sekund. Snurper inn leppen før hun smiler og stemmen går i lysere leie.

– Jeg tror det er fordi at han er så genuint omtenksom. Guy er så snill, så søt. Tenker alltid på hvordan jeg har det. Får meg til å føle meg elsket. Og om noen av barna får influensa skriver han alltid: prøv å gjøre slik, eller prøv å gjøre det. Gi dem varm te. Slike ting. Selv har jeg hatt MS i mange år. Det har vært stabilt de siste fem årene. Men når jeg blir dårlig er Guy alltid bekymret. Og hele tiden er han veldig ærlig. Det jeg har sammen med ham, det har jeg aldri følt med noen andre. Ingenting har kjentes som dette.

Alexandra stopper ikke å smile mens hun forteller. Døren til soverommet går opp og datteren, Larissa (19), står i åpningen. Hun leter etter røykpakken sin. Hun skal også besøke en dødsdømt i dag. Det er en mann både hun og moren skriver til. Larissa har ikke vært på besøk i fengsel før. Hun håper at hun kan sitte ved siden av moren i besøksrommet. Alex rekker henne røykpakken, og forsikrer henne om at besøket kommer til å gå bra. Så snur hun seg mot speilet igjen.

Guy Alexander er dømt for ran og drap av den 75 år gamle kvinnen Wilma Jewel Wofford i 1989. Ifølge rettsdokumentet stjal Alexander Woffords eiendeler og rømte til Mississippi hvor han ble arrestert kjørende i offerets bil. Han skal ha først slått henne med en murstein, hvor han etterpå kvalte henne med metallstreng

 Tenker du ikke noen gang på hva Guy er dømt for?

– Det er ikke viktig for meg nå. Alex er alvorlig. Smilerynkene mot tinningen trekkes ut i rolige linjer. – Selv om han har drept den kvinnen, noe jeg ikke tror, så er han ikke den samme mannen i dag som da han ble dømt. Folk endrer seg. Jeg var ikke der da det skjedde. Jeg kan ikke vite om han er skyldig eller ikke. Men jeg tror på han. Så jeg er ikke redd for han på noen måte.

Men du kunne valgt et enklere liv for deg selv: Valgt en mann fra Nederland du kan være nær med, kysse, bli gammel sammen med. Det kan hende at du aldri får fysisk røre din mann før han er død. Hvorfor har du gjort et slikt vanskelig valg for deg selv?

– Hadde jeg vært yngre, ikke fått unger allerede, så hadde jeg nok ikke gjort dette. Men jeg er 38 år, har tre barn og to fosterbarn. Snart blir jeg bestemor. Og det jeg har sammen med Guy. (..) Jeg vil heller være konen hans for en dag, enn en evighet uten.  Å ikke kunne røre ham tenker jeg ikke så mye på. Bruker man for mye tid på å tenke på slikt blir man gal. Han har sendt meg klær fra fengslet med lukten av ham. Og jeg sender han brev med parfyme og kyssemerker. Så kan han legge sin munn mot brevet der jeg har kysset. Det er vår måte å være fysiske på. Slik er vi nære.

Bilde

(Bildet: Guy og Alexandra sammen under besøkelsestid. Etterpå er glasset fullt av kyssemerker.)

Alexandra legger rødlilla farge på leppene. Hun er ferdigsminket. Hun leter etter skoene sine. Et par høyhellte gullsko hun kjøpte dagen før. Vanligvis går Alex ikke i høye heler. MSen gjør balansen dårlig. Men hun vil pynte seg ekstra i dag. Være sexy for Guy. Likevel er det er viktig at hun ikke er for sexy. Vaktene ved fengslet slipper ingen inn med skjørt som ikke dekker knærne, eller bluser som viser for mye utringning. Hun finner skoene ved siden av sengen og knepper remmen inn rundt ankelen. Hun ser ned på føttene og går frem og tilbake for å prøve balansen.

Du møtte Guy ansikt til ansikt for første gang for en uke siden. Hvordan var det?

– Det var litt rart. Vaktene var ikke særlig hyggelige. Og jeg var nervøs, jeg har jo aldri vært i et fengsel før. Det ble som ett slag i ansiktet. Men da jeg så han: Vi bare glante og glante på hverandre. Jeg var veldig lykkelig. Vi kysset mot glasset på hver vår side. Jeg merket ikke glasset engang, jeg så bare han. Da besøket var over var hele vinduet skittent av leppestiften min. Haha. Fengselsbetjentene hater meg sikkert nå. Hver gang må de vaske opp etter meg.

Hun setter seg på sengen og leter frem penger og pass til møtet. På innsiden av handbaken til Alexandra vises et rødt hjerte med en krone over tatovert inn i rødt og sort. Hun holder armen frem og forteller at snart skal Guys navn stå inni.

Har du flere tatoveringer med han?

 – ”Ja, jeg har tatovert det tre steder”. Hun drar trøyen til side og viser en farget tatovering på brystet. Den har navnene på alle barna hennes Til venstre står det GUY i svart blekk. Navnet står under en kongekrone. Alex forklarer at hun bruker å kalle Guy ”my king”, og at hun bruker smykker med symboler av kroner. Slik er han med henne overalt.Bilde

Så hvordan reagerte du selv når du skjønte du var forelsket i han?

– Først var jeg sjokket og usikker. Aldri i verden trodde jeg at jeg skulle bli forelsket i en innsatt. Da det skjedde var det akkurat slutt med samboeren min. Alt jeg ønsket var fred i sjelen, fred i hjemmet. Ikke et nytt forhold. Så det krevde mye tenking. Mye tid på å kjenne på følelsene. Var det virkelig sant at jeg var forelsket? Og hvordan ville livet bli om jeg valgte å bli sammen med Guy? Jeg kunne bli såret, risikere å miste han en dag. Men følelsene mine var sterke. De kunne ikke overses.

Hvordan har da andre reagert på forholdet deres?

– Alle vennene mine har støttet meg. De vet at jeg når jeg først bestemmer meg for noe, så gjør jeg alt for å få det til å skje. Men mamma var ikke spesielt glad for det. Men hun vet hvordan jeg er. Jeg gir ikke opp. Mange spør meg hvorfor. Hvorfor velge å gifte seg med en på dødsrekken når jeg kunne giftet meg med en i Nederland? Men det er feil av dem å dømme. Å være på dødsrekken betyr ikke at man automatisk er et monster, sier hun og plukker opp en parfymeflaske fra toalettvesken. J’adore fra Dior. Den samme lukten hun sprayer over alle brev til ektemannen.

Bilde

(Bildet: Vertinnen for gjestehuset, Eileen, har pyntet traileren i anledningen bryllupet.)

Bilde

(Bildet: Eileen vet at Alexandra er glad i lilla. På impuls har hun kjøpt en bryllupskake for å feire bryllupet i traileren.)

Hvordan var bryllupet?

– Det var fantastisk. Han var ikke tilstede under vielsen, siden han ikke kan forlate fengslet. Larissa var der i hans sted. Etterpå  dro jeg rett til ham. Guy var så stolt. Fortalte alle vaktene og alle som var i nærheten at jeg var konen hans. Så måtte jeg vise frem ringen min. Vi hadde snakket om skrive hverandre løfter og si dem til hverandre i løpet av besøket. Men jeg glemte det helt av. Jeg var bare så glad for å se han igjen. Han sendte løftene med brev, så de kom i posten i går. De var vakkert skrevet. Da jeg dro fra fengslet fikk vi begge tårer i øynene. Det føltes forferdelig å forlate han igjen der på vår bryllupsdag. Mange sier at jeg er en sterk og modig kvinne som gjør dette. Men hvor ser de henne? Det er ikke jeg som er modig. Det er han. Fordi det er han som må være på den plassen 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, år etter år.

Klokken nærmere seg åtte. Snart kommer drosjen for å hente Alex og kjøre til Polunsky Unit der Guy Alexander venter på besøk. Hun får besøke han i fire timer bak glass. 

Bilde

(Bildet: Hatten var en gave fra Alexandras nye svigersøster. Nå håper Alexandra at hun kan flytte til Texas med sin familie for å være nært sin ektemann. Hun er ikke spesielt begeistret for Texas, men vil gjøre alt hun kan for å være nærmere.)

Hvordan ser du fremtiden deres sammen?

– Jeg håper og tror at han skal få omgjort dommen sin. Jeg har en sterk følelse for det. Hvorfor jeg har det, vet jeg ikke. Kanskje er det fordi jeg ikke vil tenke på det som kan skje: At han kan bli henrettet. Det er blitt gjort mange feil i rettsaken. Kanskje kan han få en ny sak. Men slik det er i dag kan han få henrettelsesdatoen sin når som helst. Guy har ingen flere anker. Om han skulle få en dato vil verden min rase sammen, bli kaos.
Men om det skjer så kommer jeg fortsatt å være der helt til slutten. Jeg planlegger å flytte til Texas sammen med barna mine for å være nærmere han, selv om jeg hater landet. Det er ikke en ting jeg ikke vil gjøre for min ektemann.

Bilen tuter utenfor. Alex plukker sammen tingene sine og er klar for å dra. Hun er spent på å se sin ektemann igjen og går ustø på gullheler ut på grusen foran gjestehuset.

Epilog: I juni 2013 ble Guy Alexanders sak tatt opp på nytt. Han har muligheter for å få omgjort dødsstraffen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s