Gullfisken. Kan den egentlig svømme?

Gullfisken og byråmøter. Skumpa og sushi. Snø og sludd. Cupcakes og kyss.

I helgen var jeg i Oslo for å se Gullfisk utdelingen, møte interessante digitale byråer og få litt kjærestetid før praksisen begynner.

Begynte lørdagskvelden med å sprute ut sjampis på Jon, hans sofa, og alt som var innen rekkevidde. Dårlig triks å ta med seg musserende vin til vorset i en ustødig veske. Det gikk heldigvis bra.  Ingenting ble ødelagt, og jeg fikk for første gang kjenne hvordan det skulle vært om jeg hadde vunnet noe skikkelig stort noe. Skiskyttergull i VM, eller vandrepokalen på den lokale fiskefestivalen, eller rett og slett bare hjemmefeiring av Flax-lodd.

Så da var gullrusen i gang, og etter et par timer stakk vi på Gullfisken.

Vet ikke hvorfor, men hadde sett for meg at reklamebransjen skulle være mindre i Oslo, og at det skulle bli lite og intimt. Men alt var arrangert i Chatau Neufs festsal, så det var endel større enn først antatt. Det var også et større antall i velkomstdrinker.

Try vant med sin DNB-Nor reklame.

Jeg må innrømme at jeg heiet på McCann sin i stedet. God gammel revyhumor. Lo høyt. Gapskrattet tror jeg det heter.

Kanskje jeg er litt for glad i denne typen humor?

Etter prisutdelingen ble det noen glass i baren der man møtte westerdøler fra både fra mitt kull og andreklassen, og noen bransjefolk også. Men best av hele kvelden var nok når Truls utførte sin beste Beyonce tolkning:

Etter å ha endt kvelden på Litteraturhuset, ble det litt søvn før søndagen strålte med morgensol. Det ble sushi-slappe-susse-søndag med J og det var godt å kunne bare glane litt manga på skjermen.

Mandag besøkte jeg både Isobar og Saatchi & Saatchi, for å høre hvordan de jobber og ser for seg fremtiden som digitalt byrå. Traff noen gamle westerdøler der også, gitt. Og uten at jeg merket det, så hadde nesten hele mandag gått forbi. Skal prøve å besøke flere norske digitale byråer i løpet av våren for å se hvor landet ligger i den norske interaktive reklameverden.

Ble tid til en liten fika på Løvebakken med Agnete som var utrolig hyggelig, og jeg kjente virkelig hvordan jeg savner Oslohverdagen med sine bestevenner rundt seg. Senere på kvelden ble det tur til Mari og kjæresten for å bake cupcakes. De ble gode og mektige, og var stappmett etter kun to. Ikke likt meg, så tror jeg må ha vært trøtt.

Nå er tingene tilbake slik som de skal her i Sthlm. Mandag begynner jeg i praksis og på lørdag kommer J for å tilbringe sine fridager her sammen med meg. Han skal være «hjemmefru» og lage lunsj til meg. Noe jeg gleder meg utrolig mye til med tanke på at jeg brente og ødela suppen til middag i dag. Den gikk i søpla og ble der.

Men nå kommer min trøtthet sigende, så jeg takker for selskapet og sier: God natt.