oslohelg

Champange. Høye heller. Releasefest. B-kjendiser. Smilehull. Høstløv. Latterkrampe. Nattmat på trappetrinn. Vintage. Morgenmøter. Frokost. Solskinn over frostet gress. Slik kan helgen oppsummeres.

Fredag: Humøret er gnistrende over å endelig være tilbake i Oslo.
Release av Manolo på Solli plass. Champangen prikker i nesen. Lokalet er fullt av B-kjendiser: A1, Paradise Hotel, Per Heimly osv. På et tidspunkt får jeg kortet til mangeren til A1, noe jeg greier å kaste bort. Og det er helt greit. Tror jeg lovte å bidra til bedre branding rundt deres nye plate. Jeg og min store munn. Champangen lokker frem brutal ærlighet. Og jeg kan ikke dy meg for å kommentere: Alt.

Etter en lett latterkrampe over hele situasjonen kommer noen fotografer fra Hipster.no og knipser bilder. Når vi får visittkortet og ser det står hipster.no, knekker vi totalt sammen.

Bilder fra mobilen: crappy kvalitet dessverre.


Vi fortsetter på Tilt, og ender tilslutt opp på nachspiel på Manglerud. GuitarHero. Vin. Og tilslutt feltseng. Om morgenen: verdens herligste frokost. Amerikanske pannekaker, eggerøre og bacon.

Lørdag: En liten tur på Veloria Vintage ender opp i en nostalgisk 50-talls strikkejakke. Som jeg ikke har råd til. Men kjøper likevel. Nydelig, fransk lunsj med Agnete på Bistro Brocante: Et av stedene jeg virkelig savner fra Oslo. Kollektivet på Løkka kjører vors. Nb: overtøyelig albue og trivelig armstilling.

Vi ender på Internasjonalen. En flaske cava ender opp på bordet. Og vi er plutselig i gang igjen.

Og når kvelden er over sitter jeg på trappen og spiser mintsuppe med min nye svenske venn. Når jeg er mett, bruker jeg skjeen som katapult. Jeg ler så mye at kinnene gjør vondt.

Søndag: Trøttheten svir i øynene og det finnes ingen energi i kroppen. Men helgen er enda ikke over. Solen stråler gult mot trærne og kulden vekker opp øynene, om den enn kjennes uvirkelig matt. Jeg går tur i det vakre høstværet over telthusbakken. Ender på Villa Paradisio: where everybody knows my name.. Etter en lang lunsj, drar jeg til tante på Vinderen. Vi drikker Martini Rosso og spiser salt baccala. Timene går fortere enn jeg vil. Klokken ni må jeg ta taxi tilbake til sentrum. Et raskt klesskift og jeg er klar for søndagskonsert på Blå.

På slutten av kvelden står jeg under den store utendørs lysekronen og sier farvel til byen for denne gang. Kroppen skriker etter søvn, men kjennes likevel underlig lett.
Takk for nå, Oslo. Jeg kommer plutselig tilbake.

Reklamer

2 kommentarer om “oslohelg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s