Jeg ble født til å springe.

En ting jeg har satt virkelig pris på med å bo på Lidingö, er at skogen og vannet er like utenfor døren. Og på samme måte som å gå, klarner en løpetur tankene man kverner litt for lenge på. Jeg kan være pissesur, eller bare trøtt, men med en gang joggeskoene kommer på endres humøret.

Med rett musikk kjennes det som man flyr igjennom skogen. Beina løper av seg selv og man berører nesten ikke bakken. Det mørkner fortere nå, derfor blir løpeturen igjennom skogen en tur med gyllent lys igjennom tett skog. Mens tilbaketuren skjer ofte i tussmørke med lykter som knapt lyser opp veien. Ikke alltid like gøy siden det er mye frosker på veien. Squish.

Vannet var forresten blitt forurenset av alger og fikk derfor nesten en eventyrlig farge: Er virkelig glad i å være ute, og hadde egentlig planlagt å dra på fisketur i helgen, men det gikk i vasken. Men nå har jeg fått tips om en god plass å gå tur, og også kanskje fiske litt, så om helgen ikke blir for stresset så skal jeg dra dit sammen med en venn.  Og i morgen: Da skal jeg teste mine klatreferdigheter igjen!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s