Første skoledag

Exclusive orientmattor. Ohlssons- en riktig tygaffâr. Og midt blant de to skiltene. Berghs School of Communication. Det står i store bokstaver i hvitt på svart. En seksfeltet kjørefil deler oss.

Cortadoen har fått et rosa leppemerke på kanten, skumhjertet i midten er dratt ut . Klokken er snart ni og jeg venter på  at skolen skal starte. Det er varmt ute, men jeg sitter ved vinduet inne. Duren av bilene er for høy til å være så tidlig på morgenen.

Dessuten kan man mer usjenert studere forbipasserende bak et glass. Jeg ser etter mennesker som kan være studenter eller lærere. En varebil blokkerer for utsikten til inngangen, noe som irriterer meg.

Baristaen går og rydder kopper, I stedet for å tørke glassflatene på uterserveringen blåser han med full kraft bort sigarettsneipene på bordene. Han trekker djupt inn og blåser ut med kinnene bulende av luft. Han ser at jeg ser på han. Så trekker han opp i et kjapt smil.

Jeg må på do. Spør baristaen om han kan se etter vesken min mens jeg er borte. — – Hvor er do?, spør jeg.

Han veiver meg bak disken,

– Bak her.

Jeg går bak  disken, og videre bakover, igjennom kjøkkenet og til bakrommet. Toalettet har en hylle fylt med toalettsaker. Anti-aging cream, cleansing gel, handkrem,  tannbørster står samlet i et glass sammen med tannkrem. Under hyllen står rekker med sko. Fotballsko, treningsko, skinnsko.  Det virker som noen bor her.

Går tilbake igjennom kjøkkenet. Kokken rekker meg et blad med basilkum.

«Merci», sier jeg uten å vite hvorfor. Begge i baren er italienske.

Vi begynner å snakke. Spør meg om jeg er student.

Ja, det er jeg.

Han sier at alle studentene og lærerene bruker å stikke innom. Han kjenner snart hele skolen.

Jeg må også komme hit fast, da skal jeg få rabatt.

«Man må gi og ta litt», legger han til.

Hva er det jeg gir?, tenker jeg.

Klokken viser at det nå er tjue minutt igjen. Tjue minutt igjen til skolestart.  En kabel av nerver knyter en kjerringknute i magen. Ansiktet reflekteres i skjermen, sminken ligger matt, men pannen begynner å bli blank.  Varmen eller spenningen. Kaffen har gjort meg våken, likevel er øynene trøtte.

Jeg retter på blusen. Drikker opp vannet.  Nå må jeg krysse gaten.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s