På vei ut av landet og til en ny plass.

Det er lyst i kupeen. Enda strømmer mennesker inn, tar av seg sine jakker, putter sekker på hattehyllen, finner plassene sine. Luften er klam av varmen, og svetten ligger som ett bløtt underlag for skjorten når jeg lener meg mot setet.

Sakte begynner toget å gå fra Karlsstad. Jeg vil si at det ruller frem slik tog gjorde før i tiden, men det gjør det ikke. Det glider. Med økende fart langs skinnene blir tingene utenfor ikke bilder, men uklare farger i grønt og gult. Og grått fra skitten på ruten. Jeg tar frem Colaen fra lommen på setet. Den er lunken og har mistet boblene. Smaker flatt og surt, men døyver ballen av bakrus som sitter mellomgulvet og dunker sammen med toget når det vingler av svingene.

Avsluttningen av Oslo var en rockekonsert. Rock, whiskey, penkjole med sløyfe, blonder og støvler. Tennveske og brenning av bh-er i ren symbolikk for kvelden vi skulle dele sammen. Det var over altfor fort. Og det var altfor gøy.

Det kjennes med en gang så lenge siden. Som om det var noe jeg drømte, og nå er jeg våken og det finnes ikke mer. Vi drar vår vei alle sammen. London, Stockholm. Oslo. Kollektivet som har vært som en familie er skilt.

Det er tre timer igjen til Stockholm. Tre timer igjen med ipod, bakrus og cola.
Ballen i mellomgulvet dunker ned med ujevn rytme. Det grønne, gule og grå virker klarere plutselig. Jeg skjønner at jeg snart sovner.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s